SOSIALE MEDIER – BRUK OG MAKT

I denne bloggoppgaven fra Cecilie Staude skal vi skissere noen hovedtrekk i medieutviklingen vi er inne i. Hvorfor og hvordan bruker mennesker tid i sosiale medier? Hvordan bidrar bruk av sosiale medier til maktfordeling og demokrati?

MEDIEUTVIKLINGEN

Det store norske leksikon definerer sosiale medier som: «nettbaserte tjenester som legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon og hvor innholdet i stor grad skapes av brukerne selv».

Teknologi og mediebildet har endret seg voldsomt de siste årene. Smarttelefon, applikasjoner, nye gadgets og sosiale medier har for fullt blitt en del av hverdagen. Da jeg var yngre brukte jeg store deler av fritiden min til å leke ute med kamerater. I dag sitter den yngre generasjon inne og spiller på iPaden sin.

Vi er alltid pålogget, og sjekker de samme nettsidene, sosiale mediene og applikasjonene flere ganger i timen. Tidligere kunne man bare lese avisen i papirform, kjøpe togbilletten sin i kiosken og man måtte nesten sette på alarm for å ikke gå glipp av kveldens Hotel Cæsar episode, eller så måtte man se den i reprise dagen etter. I dag leser vi stort sett avisen og kjøper togbillett på mobil eller tablet, og man kan se Hotel Cæsar episoden så mange ganger man vil, og når man vil ved hjelp av et abonnement.

HVORFOR BRUKER VI SOSIALE MEDIER?

Først et par faktaopplysninger:

Antall nordmenn med profiler på diverse sosiale medier ifølge Ipsos:
(Oppdaterte tall pr. 18.4.2016) 

  • Facebook: 3.195.000
  • Instagram: 1.673.000
  • Snapchat: 1.911.000
  • LinkedIn: 1.162.000
  • Twitter: 1.015.000
  • Google+: 1.094.000
  • Pinterest: 462.000
  • YouTube: 1.333.000
  • Samt ca. 200 bloggere

Jeg har selv en bruker i mange forskjellige medier. Av de jeg bruker daglig kan jeg ramse opp:

  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Snapchat
  • LinkedIn

Vi har alltid smarttelefonen vår med oss i lomma til enhver tid, noe som gjør at sosiale medier bare er et passord og et tastetrykk unna. Men hvorfor har vi blitt så avhengige av å hele tiden måtte være oppdatert, når man var inne kun for kort tid siden? Jeg vil ramse opp tre hovedgrunner til at vi bruker så mye tid som vi gjør.

Nysgjerrighet: Vi er nysgjerrige på hva vennene våre driver med.
Informasjonshenting: Delinger av blant annet interessante artikler, informasjon, arrangementer og konkurranser.
Underholdning: Vi bruker sosiale medier som underholdning for å få med oss morsomme bilder, videoer og tekster.

Disse tre kombinert med avhengigheten og vanene vi har tilegnet oss tror jeg er grunnen til at vi alltid føler et behov for å være oppdaterte og online.

HVORDAN BRUKER VI SOSIALE MEDIER?

Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen nevner i sin bok «Sosial kommunikasjon» tre forskjellige brukere av sosiale medier. Disse er:

Kikkere: De menneskene som ikke poster noe, eller svært lite, men som bruker sosiale medier for å følge med på hva andre legger ut og gjør.
Delere: De menneskene som av og til poster noe, men som oftest deler andres innhold i stedet for å poste noe selv.
Skapere: De som aktivt legger ut innlegg og poster på sine egne brukere.

Som Staude og Marthinsen skriver i boken er skapere og delere en viktig faktor for at informasjonsflyten i sosiale medier videreformidles slik at flest mulig brukere blir nådd. Hvordan man selv er som bruker vil jeg si avhenger av hvilket medie det er snakk om. Personlig vil jeg kalle meg selv en kikker på medier som LinkedIn, ettersom jeg stort sett bruker dette for å lese relevante artikler som mine forbindelser har delt, og for å se etter interessante jobber og stillinger. På Twitter hender det at jeg poster noe eget, men jeg vil kalle meg selv en deler ettersom jeg stort sett videreformidler til mine følgere saker jeg syns er interessante.

DEMOKRATI OG MAKT

Bidrar sosiale medier til å styrke demokratiet? Vi har ytringsfrihet i Norge. Vi har lov til å si hva vi mener enten vi er enige eller uenige. Også på sosiale medier.

For forbrukere mener jeg absolutt sosiale medier kan bidra til mer makt på sosiale medier. Det som blir skrevet blir formidlet i et åpent forum hvor alle kan se og lese hva som blir skrevet. Hvis for eksempel forbrukeren er misfornøyd med et produkt eller tjeneste fra en bedrift kan dette være svært negativt for bedriften det gjelder. Man har ved flere tilfeller sett at slike «klageposter» spres som ild i tørt gress og dette kan derfor skade deres rykte. Her gjelder det for bedriften å respondere på en rask og «riktig» måte, da dette igjen kan føre til at en liten krise ble til noe positivt for selskapet.

Selv tror jeg at folk lett kan la seg rive med av mennesker med sterke meninger og gode argumenter i sosiale medier, selv om de egentlig ikke er enige. Det er som å høre på eksperter. Hvis du ikke har noen bestemt mening i en sak, så er det lett å være enig med eksperten du husker uttalte seg om temaet, ettersom du da tror han har mer peiling ettersom han eller hun har tittelen «ekspert». Det samme tror jeg kan skje i sosiale medier med såkalte opinionsledere.

Jeg mener at sosiale medier bidrar til større makt og demokrati ettersom det er et åpent rom hvor alle mennesker som vil ytre seg har rett til å si og mene hva de vil. Kanskje er dette også mennesker som ikke tørr å være ærlige i ansikt til ansikt-situasjoner, men som synes det er enklere å ytre sine meninger på sosiale medier.

 

 

Kilder: 

Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen – Sosial kommunikasjon

Ida Aalen – En kort bok om sosiale medier

Forskning.no

SNL

Sosialkommunikasjon.no

NRK

Nottingham Trent University

Journalen hioa

IPSOS